Eliin og Kjartan i Ecuador

Lamitad.

2010-06-08T14:48:00.000-05:00

Lamitad.no er er nettside drevet av tidliger ecuador-volontører. På denne siden kan dere lese litt fra utsendingenes opphold, og hver uke kommer det også ut "Tett på en volontør". Denne uka er det "Tett på Kjartan Fosse".

Den kan dere lese her: Tett på Kjartan

8 fly, tre øyer, og en nasjonalpark!

2010-06-07T13:57:00.000-05:00

Jada, nå er vi tilbake etter en ca. 1 ukes tur til skjønnhetens land: Venezuela! Vi har besøkt tre forskjellige øyer: Isla Coche, Isla Margarita og nasjonalparken, kjent som karibiens svar på Maldivene, Los Roques.

Etter noe startproblemer pga. askeregn, ble turen utsatt fra lørdag til mandag morgen. Turen gikk fra Guayaquil, med mellomlanding i Bogota (Colombia) til Caracas i Venezuela. Her tok vi fly videre til øya Isla Margarita, og derfra båt ut til øya Isla Coche. Bildet er fra hotellet vi bodde på!

Coche er en populær destinasjon for kitere, med mye vind, og flatt vann ettersom vinden kommer over en sandbanke. Vi møtte ikke mindre enn 6 andre nordmenn som hadde tatt turen for å kite!

Kjartan sier ikke nei takk når det er spørsmål om kiting..

Eliin fikk også prøvd seg på det flate vannet, og havnet et godt stykke ut.. Redningsbåt er fint i fralandsvind :)

Solnedgang sett fra bassenget til hotellet.

Isla Margarita!

Etter Isla Coche dro vi til Isla Margarita, her tilbrakte vi fredagen på den nydelige stranden Playa Caribe, mens kvelden gikk med til å ordne penger til spontanturen til Los Roques.

Resturanten "Tutu-tanga" ved Playa Caribe.

Los Roques!

Dette synet møtte oss like før vi gikk inn til landing på "Gran Roque", en av de ca. 100 øyene Los Roques består av.

Den første dagen ble det snorkling i "La piscina".

En av mange seilbåter her, denne i noe dårligere forfatning enn resten dog..

Søndagen fikk vi også tid til å være litt på en av de andre øyene i det blå- og turkise havparadiset før vi begynte på ferden tilbake til Guayaquil.

Når vi hadde steget ut av vårt åttende fly på turen, og var over gjennomsnittet klare for å legge oss, begynte vi å vente på bagasjen. Denne kom, i likhet med bagasjen til ca. halvparten av flyet, ikke. Dermed blir det nok en tur til flyplassen i Guayaquil i dag for å hente bagasjen vår..

Over og ut for denne gang.

Ferdige på Creer, og bare 2 uker igjen før vi står på norsk jord.

2010-05-30T18:11:00.000-05:00

Siden sist vi oppdaterte bloggen har vi altså rukket å ha siste arbeidsdag på Centro Creer, og vært med på barnas dag.

Vi fikk tatt klassebilde etter en musikktime, med den klassen Kjartan har hjulpet i.

Jonathan konsentrer seg over gjennomsnittet når han kan hjelpe med matlagning og oppvask:) En av de Kjartan har vært mest med.

Eliin og Jordy i bursdagsfeiring på Centro Creer.

Her var bursdagsbarna, med tre klasser som gjester til en veldig gøy fest, ca. en uke før vi sluttet.

I skrivende stund skulle vi egentlig vært på Isla Margarita, en karibisk øy nord i Venezuela, men pga. vulkanutbrudd i Ecuador ble flyet vårt kansellert, noe vi fant ut da vi møtte opp på flyplassen 03.45... Vi drar derfor med fly kl. 06.00 mandag morgen.

Over og ut:)

Vi gjeninntar Manta, og roper høyt hurra !

2010-05-18T21:42:00.003-05:00

Vi dro nok en gang til Manta, denne gangen med vinden på vår side! Fire dager med vind, mange timer med kiting om dagen, og god fremgang på hele gjengen! Gøy!

På vei inn til en liten vannpause..

Lene med oransje kite, og Kjartan med grønn.

Vi fikk desverre ingen bilder av Eliin, da vi stort sett var ute på vannet samtidig.. Men det kan rapporteres om at hun kom seg opp, og klarte og stå et godt stykke!

Hipp hipp hurra for Norge!

Vi feirer selvfølgelig bursdagen til vårt kjære land, selv om vi er en halv jordklode unna!

Volontørgjengen med spansklærer Lilly i midten bak..

Etter tog, god mat, is, tradisjonelle 17.mai leker og selvskreven 17. mai tale.

Kiting, Manta og fotballbesøk!

2010-05-10T18:46:00.000-05:00

For godt over en uke siden satte Anne Line, Lene, Eliin og jeg (Kjartan) meg på bussen, med Manta skrevet nede i hjørnet. En litt spent gjeng må vel sies! Denne langhelgen fra torsdag ettermiddag til søndag skulle nemlig gå med til KITING! Dere som har snakket litt med meg det siste året har nok gjerne fått inntrykk av at jeg er en smule interresert i denne sporten, og jeg kunne mildt sagt ikke vente på å spenne på trapes, få kiten opp i luften og kjøre ut på vannet!

Men jentene var nok minst, om ikke mer, spente på hvordan dette oppholdet skulle bli. Anne Line og Eliin skulle nemlig ta kurs, og for første gang prøve seg på denne fantastiske sporten!

Vi ankom Manta torsdag kveld, og etter å ha droppet en overpriset taxi fant vi en real kar som kjørte oss ut til Santa Marianita, hvor Kitecasa ligger. Litt spente på hvordan dette B&B-stedet var, kan det bare sies at vi alle ble veldig fornøyde! Kitecasa er nemlig huset til et eldre Østerrisk ektepar som bor der 9mnd. av året for å kite! De har bygd huset med to ekstra soverom til utleie.I tillegg til veldig koselige folk, var huset veldig fint og rent, med bord og stoler med utsikt over havet! Slik kunne vi altså fult ut nyte stekt egg og toast fullt ut på morgenkvisten!

Eliin og Anne Line på kitecasa!

Fredagen så håpefull ut, hvertfall i våre øyne, men vinden tok seg desverre aldri ordentlig opp. Dermed ble det littegrann prøving på meg og Lene, men det holdt ikke lenge..Anne Line og Eliin fikk bare med seg en liten teoridel av kurset, men pga. vindmangel ble resten utsatt..

Lørdagen viste seg også ganske håpløs, og hele dagen ble tilbrakt mer eller mindre liggende på stranden..

Søndag! Endelig kom vinden, og undertegnede fikk prøve en helt ny kite og smilet mitt ville nok avslørt hvor mye jeg koste meg! Eliin og Anne Line fikk også prøvd seg litt på styring av dragen på stranda og litt i vannet!

Kurset jentene holdt på med skulle ta ti timer, men de fikk bare fullført to. Men onsdag som kommer setter vi oss på nytt på bussen, hvor det står Manta nede i hjørnet på frontruta, og satser på fire forbløffende gode dager! (Vindsesongen begynner i Mai her, og blir bedre og bedre jo lenger ut i måneden en kommer..)

Fra venstre: Kiteinstruktør Nicole, fotballvolontør Anne Line, og lærervolontør Lene.

Eliin med instruktør.

Denne helgen har vi altså bare kost oss i Guayaquil, med kino og spillet Ticket To Ride på fredag, fotballbesøk på dagen på lørdag og fire runder Ticket To Ride lørdag kveld! Og søndagen har gått med til bestilling av en ukes tur til Venezuela(!), oppdatering av blogg, mer ticket to ride, nyte en sandwich og juice på Fruitabar og dra på kino og se Iron Man 2 (har vi nevnt at kino koster ca. 25kr??).

Angående fotballbesøket var dette et lag som Fredrik og Anne Line (fotballvolontørene) trener med. Dette jentelaget med spiller på 10-12år skal nemlig besøke inget ringere land enn Norge, og spille på plussbankcupen på Flekkerøya!! Hele laget kom på lørdag, og da hadde Fredrik, Anne Line og Hilde norskundervisning for dem, mens Eliin og jeg lagde en forrykende god tacosalat til gjengen.

Etter å ha fordøyd en god porsjon middag, var iveren stor for å hoppe i bassenget! Dette er desverre ikke hverdagskost for jentene, men det virket hvertfall som de storkoste seg! Og vi håper de trives i Søgne hvor de skal bo, og at de gjør det utragende godt i plussbankcupen!

Over og ut for denne gang:)

En sniktitt på Centro Creers hverdag.

2010-04-27T19:26:00.000-05:00

Nå er vi allerede inne i fjerde arbeidsuke på Centro Creer, og utrolignok halvveis i vår arbeidsperiode på spesialskolen.

Hva skal vi si om Centro Creer da? For det første er det en spesialskole for barn fra 3år. Spesialskole innebærer at barna som går der har forskjellige evner og egenskaper.

Undervisningen på Creer går i dagligdagse gjøremål og oppgaver, alt fra å vaske hendene til å lære å skrive.

Undervisningen foregår i klasserom, og klassen er dannet etter alderstrinn. Creer har de to siste årene arbeidet etter en modell fra Peru som har gitt veldig gode resultater. I en klasse, slik som Kjartan sin, er det noen barn med downs-syndrom, en autist og tre døve. I denne klassen er elevene 8 og 9 år. I Eliin sin klasse er elevene 3-5år, der flere har store fysiske funksjonshemninger samtidig som de har psykiske, en med downs-syndrom og en autist.

Som dere sikkert forstår er da spekteret på hva hvert enkelt barn får til veldig bredt. Men hver dag er planlagt slik at alle elevene skal få utfordringer og mestringsfølelse, alt etter hvilket nivå de ligger på. Men noe av poenget med denne arbeidsmetoden er at elevene skal gå sammen med barn på sitt eget alderstrinn, ikke bare samme ferdighetsnivå.

I alle klassene på Creer er det elever som i Norge ville fått 1-1bemanning. Altså 1 person som passer på eleven hele tiden. Det er det mildt sagt ikke resurser til her, så i de fleste klassene er det en lærer på 5-12 elever.

Hva gjør da vi opp i alt dette? Vi fire som arbeider som volontører på senteret er med som hjelpelærere/assistenter i timen. Vår arbeidsdag er like lang som elevenes skoledag, fra 08.00-12.00.
Fire arbeidstimer høres ikke så mye ut, og vi er enige i at fire timer på jobb i Norge nesten føles unødvendig, men her er det litt annerledes. Etter en arbeidsdag her er vi faktisk litt slitne, for selv om fire timer ikke er mye, gjør varmen, mange krevende elever og språket at det er nok.

Centro Creer blir støttet, og er bygget opp av misjonsalliansen, og regnes som Guayaquils beste skole for barn med spesielle evner. Skolen blir drevet av lokale, og de eneste norske som jobber der er volontørene.

Her får en av elevene "high-five" etter å ha hengt opp et av kortene med et gjøremål for skoledagen.

Over og ut for denne gang:)

Et bilde sier mer enn 1000 ord..

2010-04-07T16:45:00.022-05:00

Det er hvertfall hva vi har hørt. Så etter nok en lang stund uten oppdatering kommer nå en aldri så liten bildespesial:)

Vi hadde enda en ferieskole siste fulle uken i mars. Også her kom det veltende inn flere og flere elever.. Vi endte faktisk opp med 75 i stedet for 35 elever..

Jenta på bildet til venstre spurte om å få synge foran klassen til Kjartan, og sang en lang lovsang foran alle de andre elevene!

Slik blir veiene i sonene der vi jobber i regntiden! Men det stopper verken biler eller busser.

Torsdag 25mars kom foreldrene, storebroren og lillesøsteren til Eliin på besøk, Kari, Harald, Daniel og Malene. Sporty som de var tok vi turen videre til Quito senere samme dag.

Malene foran en STOR katedral i Quito.

De er ikke så nøye hvor mange man er i taxiene her til lands..Her 6+sjåføren.

Vi brukte fredagen på å utforske gamledelen av Quito, pluss en tur med taubane fra Quitos (ca.) 2800moh. opp til 4100moh..

Lørdagen drog vi med privattaxi/minibuss til det kjente indianermarkedet Otavalo, som er Ecuadors største. Vi stoppet også innom noen fine utkikkspunkter, samt en landsby hvor de solgte masse billige jakker/væsker/lommebøker osv. i skinn.
Nyinnkjøpte panamahatter..

Kjøpt eller ikke kjøpt- disse maskene var hvertfall kule!

Et land fullt av kontraster..

På vei hjem røk bremsene. Heldigvis rett før skiltet med advarsel om bratte bakker...

Etter tre netter i Quito gikk turen videre til Baños. En ganske kjent by like ved jungelen, med masse tilbud om aktiviteter/ekstremsport/jungelturer.

Vi ankom tidlig søndag, og Daniel, Harald, Eliin og Kjartan leide seg ATVer og en motorsykkel og dro for å sjekke fossefallene.

En liten nedtur ble det ettersom alle fossefallene lå ved veien, og det var masse trafikk som på mer eller mindre utrygt vis kjørte forbi firehjulingene. Men vi fikk i det minste med oss en taubane drevet av en gammel lastebilmotor med en høyde på ca. 100m. på midten. Kjartan var dog mer fornøyd, ettersom valget på motorsykkel viste seg mye bedre enn ATV, og han fikk seg en lengre kjøretur enn resten av flokken.

Mandagen i Baños gikk til jungelen! Daniel, Eliin og Kjartan vendte nesa mot jungelen halv ni på morgenen, og var hjemme i ni-tiden på kvelden.

Men før vi drog til jungelen drog vi til et reservat for apekatter som har vært kjeledyr. En utrolig kul opplevelse der apekattene sloss om oppmerksomheten, og et par hunder gikk rundt og fikk virkelig gjennomgå av apekatter og et par andre dyr..

I denne elva endte vi etter en tre-fire timers lang haiking tur i jungelen opp med å svømme ned da kanoen gikk under etter et krasj med et bambusfjell, og sank som Titanic.
Guiden vår, Angel, lignet veldig på Mogley (jungelboken)! Og han oppførte seg som en ekte Tarzan. Vi smakte på syrlige maur, "hjertet av palmen", lagde vår egen "stamme" ved at alle tygde på et blad som gjorde tunga blå, drakk vann fra en bambusstamme (veldig godt og rent vann!!), og slengte oss i en liane som guiden vår lagde!

På bildet til venstre tester han ut lianen for å se om den var trygg før han lagde den slik at vi kunne sitte på den (kun med hjelp fra jungelen og en kniv), og sendte den videre til oss.

Utrolig kult å ha ca. 10meter under seg når en henger i en liane langt inne i jungelen!!

Onsdag 31 mars var vi tilbake i Guayaquil. Eliin med familie utnyttet dagen til å gå i iguanaparken som er en liten park i sentrum med 200-250 iguaner. Turen gikk også til bahia (lokalt folkemarked), malecon (elvepromenaden), Las Peñas (et av de fineste stedene i byen og et utkikkspunkt, som i år 2000 var et av de farligste områdene i Guayaquil) og det lokale indiandermarkedet.

Om du ser nøye etter på bildet, ser du utallig mange iguaner som har klatret opp i treet.

Her er litt av utsikten fra Las Peñas.

Mens dette er utsikten til andre siden..

Malene hadde bursdag 1.april, men vi forfeiret den litt onsdags kveld med Playzone og middag med sang på resturant Chilis.

Torsdag 1. april busset vi og tok taxi til San Jose. Det er en liten landsby med stort sett bare private hus, og vårt hosteria Cuna Luna. Dette hostellet ligger bokstavelig talt i vann/strandkanten!

Med base i San Jose drog vi fredagen en dagstur til Moñtanita, og lørdagen en dagstur til fiskerlandsbyen Puerto Lopez.
Hostellet vårt sett fra stranden ved høyvann.

En av gatene i fiske- og surfebyen Montañita. Her brukte vi dagen til å surfe og slikke sol..

Solkrem er viktig!!

Lørdagen i Puerto Lopez ble i stor grad tilbrakt i en hengekøye på stranden, med bestilling av diverse fruktjuicer og fruktsalater.

Joda, denne bilen er i bruk! Ikke helt etter norsk standard, men så lenge det går fremover er det bil!

Denne uken har vi begynt å jobbe på Centro Creer, og det virker veldig greit! Men oppdatering om det kommer senere.Hvor mye senere er vel heller spørsmålet...

Over og ut fra Ecuador.

40 elever mandag, 60 på tirsdag..

2010-03-21T16:44:00.007-05:00

Jada, nok en uke er omme, og det er langt over det siden denne bloggen sist ble oppdatert..

Denne mandagen har vi begge to begynt å jobbe med mer enn spansk! Etter over en måned i Ecuador var det godt å få en hverdag som består av mer enn spansk, kjøpesenter, spansklesing og spising.

Klassen til Fredrik og Kjartan.

I Ecuador er det fortsatt sommerferie. Det vil si at verken Centro Creer (som vi begge skal jobbe på) eller skolene har begynt enda. Misjonsalliansen har i den sammenheng startet opp noe som blir kalt ferieskoler.

Tidligere har volontørene vært assistenter/lærere på ferieskoler i regi av andre. Men i år er det volontørene, med litt hjelp fra utsendingene, som har alt ansvaret for skolene.

En dag på ferieskolene er kun på ca. to timer, med en time engelsk og en time med lek og fotball. Hovedmålsettingen er ikke at elevene skal lære seg flytende engelsk i løpet av en uke som dere kanskje skjønner, men derimot at de skal få et tilbud om noe å gjøre. Slik slipper de å gå gatelangs eller være med foreldre på jobb hele dagen.

Her underviser Fredrik i engelsk..

En av utfordingene med ferieskoler er at det er litt forskjellig hvor mange som dukker opp. Egentlig skulle det bare være 40elever ved denne ferieskolen, noe det var på mandagen. Men mange fikk tydeligvis høre om den, og tirsdagen gikk vi fra 15-16elever i begynnelsen av timen til ca. 30 elever i hver klasse.. (Onsdag delte vi inn i tre klasser...)

Etter engeslktimen er fotball en av de mest populære aktivitetene.

Gutta syntes det var utrolig stas å få lov til å ta bilder..

Kjartan og Ingveig (den andre volontøren), med en gjeng fra skolen..

Og nå, litt bilder fra hva vi gjorde forrige helg, da gikk nemlig turen nok en gang til Montanita, fiske- og surfelandsbyen (noen bilder er også fra første helg samme sted).
Surfebrett må leies, og dette er obligatorisk bilde! Veldig gøy, men ikke veldig lett..
På stranda får du kjøpt både kokosnøtt, vannmelon, mango og mye mer!

Lokal surfer som leker med bølgene..

Livet på og rundt Casa..

2010-03-04T16:29:00.003-05:00

Jodajoda, nå er vi snart ved en helg igjen, og uken har vel foreløpt seg ca slik: spansk, lesing, volleyball og fotball.. Og en hårklipp da!

Litt om Casa Alianza (hvor vi bor):

Tidligere horehus/"Lysthus"..
Blokk C: Her bor volontørene, med unntak av Fredrik og meg (les: Kjartan)
Blokk C: Felles stue og kjøkken for volontører..
Det er fotball/volleyballbane under tak..
Fellesområde med badebasseng, to hengekøyer og spisebord..
Mange soverom/hotellrom

Bassenget og trappa sett fra hengekøya..

Vårt inntrykk av Guayaquil:

Kriminelt!!!
Varmt og klamt!
Finere kjøpesentre enn i Norge.
Food Court på kjøpesenter er genialt!!
Stor forskjell på fattig og rik!
Rangsamfunn.
Stor by (ca. 3-4millioner).

Og her er itt bilder fra forrige helg i Cuenca.

Kule jenter foran hotellet.. Fra venstre: Eliin, Ingveig, Marte og tillaEliin, Marte og Lene

Foran hotellet i Cuenca. Mye mindre og mer europeiskutseende by enn Guayaquil.

Oppstartsuke og spansk..

2010-02-26T13:48:00.005-05:00

Må bare beklage dårlig med oppdateringer, men vi får prøve å bli litt flinkere..

Forrige uke var det oppstart med volontørprogrammet, det vil si at fra tirsdag til fredag var det mer eller mindre opplegg hver dag. Først var det litt informasjon om kriminalitet, kultur osv. Før vi var ute og spiste på et mye besøkt Rio Centro, et kjøpesenter 2 dollar med taxi fra Casa. Denne tirsdagskvelden dro vi til Malecon, som er en slags promenade langs elva, og gikk de 444trappene opp et av byens koseligste husområder. Det som er kult er at dette området ble regnet som det mest utrygge i byen ca. i 2000. Styret i byen bestemte seg da for å ta fatt i det, og det er nå blitt en slags turistattraksjon, selv om det ikke er flust av turister her da..

Onsdagen var D-miro dag. D-miro er misjonsalliansens lånefond som låner ut mikrolån. For meg(les: Kjartan) som har tenkt å studere økonomi var dette kanskje spesielt interresant. Veldig gøy å høre på måten de jobber på, og dette er virkelig hjelp til selvhjelp! Her blir ikke pengene gitt bort. De som skal ha lån må gjennom en søknadsprosess før de får lov til å ta første lån. Om de klarer å betale det tilbake til rett tid kan de låne mer i lån nummer 2.

Denne dama levde av å selge noen slags hjemmelagde "komper", men gjennom mikrokredittlån har hun og familien klart å lage en internettkafe med fem kopimaskiner, utleie av utstyr havnearbeidere trenger(ligger like ved en havn) og typisk lunchmat til havnearbeider osv. Det neste lånet hun skulle ta ville hun bruke til å bygge murtak (murhus med blikktak), og lage noen soverom de kunne leie ut i andre etasje).

Torsdagen dro vi på hjemmebesøk til to familier som hadde hatt/har barna på Centro Creer, som er et dagsenter for barn med fysiske og psykise funksjonshemninger. Det er også stedet hvor jeg og Eliin skal jobbe. Kunne skrevet masse om disse, men tror bare jeg sier at vi er imponerte! Imponerte over hvordan en familie med tre barn, hvor to har ganske sterke funksjonshemninger klarer å smile og være så positive! Hvordan de klarer å overleve på en lønning ettersom moren må være hjemme, eller følge barna til senteret!

Fredag var vi på rundtur i Nigeria med denne gjengen. Nigeria er en del av en bydel som kalles Isla Trinitaria som ligger sør i Guayaquil. Her bor det for det meste helt mørke mennesker, derfor navnet Nigeria.

Vi ble kjørt rundt med Hayme Myfrien som guide! Veldig gøy. Dette er en lokal fyr som kjenner mange i Nigeria. Så vi fikk hilst på mange folk.

Fra venstre: Hayme Myfrien, Pedro og Cecar.

Etter å ha kjørt tuk-tuk en stund (motorsykkel med plass til fire i en slags vogn), ble vi tatt med ut i en kano der vi fikk se hvordan noen av husene stod på pilarer i vannet! Men jeg måtte bare ta bilder, slik var det nemlig i mye større deler av Nigeria før. De virket stolte av at mange fler hadde fått hus på fastlandet..
Etter kanoturen fikk vi lov til å gå litt rundt på gangbroene mellom husene..En spesiell opplevelse, men jeg tror jeg kan si de som løper rundt her får trent opp balansen tålig greit!

Eliin på en av broene, med
Pedro i bakgrunnen..

Helgen gikk med til en strandtur (ca. 1,5time å kjøre) lørdagen, og sportsdag søndagen. Med OL-først, deretter beachvolley og tennis i en park.

Denne uken har det ca. skjedd følgende: SPANSK. Vi har tre timer spansk hver dag, og må/bør i tillegg gjøre ca. 2timer lekser hver dag. Ellers var vi hos en av misjonærfamiliene mandagskveld, som er volontørkvelden, der vi fikk litt lokal mat og snakket om Ecuador som land.
Litt OL har det vært innimellom, og torsdagskveld var det volley og fotball på Casaen.

Denne oppdateringen skulle egentlig ut fredag, men pga. ankommende taxi kommer den ut naa. Naa er vi i fjellbyen Cuenca, sammen med resten av volontorgjengen! Veldig koselig, og mye mindre by en Guayaquil. Dette er og en mye tryggere by, og med et kaldere mer sommernorge-klima ettersom den er paa 2500 moh. Vi har bodd paa et veldig greit hostel/hotel til 8$ natten, og kost oss med aa slappe av, se paa byen og gaa ut og spise osv. paa kveldene.

Senere i dag tar vi den 3-4timers bussturen hjem til Guayaquil igjen.

Oppdatering til Oscar:
-Vi har vaert rundt og sett paa misjonsalliansens arbeid.
-Vi har tre timer spansk hver dag+lekser/lesing..
-Denne helgen er vi i en fjellby som heter Cuenca. Veldig fin og koselig by!

Over og ut.

Vasum/visla/usem/visum..+++

2010-02-11T19:36:00.004-05:00

For dere som ikke skjønte overskriften.. Visum i Ecuador=kaos.

Onsdag for en uke siden, skulle vi inn til byen for å ordne visumet vårt i Ecuador. Av volontører var vi nå oss to, Ane(som snakker veldig godt spansk, og som kom tirsdag), Lene og Pernille. Dette er de som skal være her pluss minus frem til sommeren.. I tillegg er det fire veldig hyggelige og gøye volontører som begynte i høst, men som drar litt etter litt nå i februar og mars.

-Hvertfall, visumet kom litt plutselig på oss ettersom en av utsendingene plutselig fant ut at Lene måtte få ordna det denne uka, men like greit å få ordna det fort.

Når vi da kom oss av gårde fra Casaen kl 08.00 satset vi på å være tilbake til spansken klokka 10, for så å reise videre til et nytt kontor..Det skjedde ikke!

Vi ankom utenriksdepartementet ca. 08.30, med mange folk foran oss i køen. Deretter var det mye styr frem og tilbake om hvor vi skulle og hvilken kø vi skulle i. Det endte med at vi ventet i ca. 4timer før Ane fikk lov til å komme inn på et kontor. Et minutt eller to senere kom hun ut igjen: Vi har ventet på feil sted!! Dermed bar det ned til en annen luke hvor vi spurte flere ganger om vi trengte noe derfra før vi dro til et annet kontor, et helt annet sted i byen. Det fikk vi beskjed om at vi ikke gjorde..

Neste kontor trengte vi ikke vente så lenge på, men måte gå tre-fire minutt hver vei frem og tilbake til en bank for å betale 10dollar. Det er jo klart en må betale det i banken!!
Vel tilbake med kvitering fikk vi beskjed om at papirene så greie ut, men! Vi manglet et stempel på det ene papiret. Gjett hvor vi skulle fått det da!!

Joda, så nå bar det tilbake til UD, hvor alt av visumhjelp selvfølgelig akkurat var stengt. Etter noen forøk på å komme oss inn dro vi litt irriterte tilbake til Casa, samtidig som vi måtte le av hele greia.

Torsdag var kontoret stengt, så den dagen surret vi litt rundt i Guayaquil/kjøpesenter (les:Kjartan/ Eliin).

Planen vår var å dra til Montanita torsdag, men dette ble utsatt til fredagen pga. visumet.. Montanita er opprinnelig en koselig liten fisker- og surfelandsby ca. en tre timers busstur utenfor Guayaquil, som etterhvert er blitt mer og mer preget av backpakermiljøet.

Fredagen startet med taxi halv åtte på morgenen for å få unnagjort visumet fort..Denne gangen gikk alt mye bedre, selv om alt selvfølgelig tar tid i dette landet. Ca. kl. 13.00 var visumet i boks, dog ikke laminert fordi laminatmaskinen var ødelagt der hvor vi fikk id-kortet.

Dermed bar turen til bussterminalen som ligger rett over gata for det siste kontoret vi var på. Der fikk vi kjøpt bussbillett til Montanita til 5$, med et skifte av buss.

Vi var i Montanita fra fredag til sønag, og vi koste oss med masse god mat, surfet både lørdag og søndag for Kjartans del, mens Eliin surfet lørdag. Begge med merker både her og der, men Eliin sloss mest med surfebettet, og fikk et 4cm kutt og blåmerke på hele innsiden av ene låret. Surfingen var hvertfall utrolig gøy, og noe som komme til å bli gjentatt!

Søndagen var jo også Kjartans bursdag, og den ble feiret med frokost på stranda, kokosnøtt (hel kokosnøtt med sugerør til å drikke av), to timers surfing, solbenthet, en god busstur hjem til Guayaquil og en god middag ute på Chilis (et utrolig godt spisested) på kvelden sammen med resten av volontørgjengen (nå ca. 10stk.)

Når vi i dette øyeblikk sitter å skriver er vi kommet til tirsdag, og også offisiell oppstart for volontørene. Så i dag har vi hatt litt informasjon og vært ute og spist to ganger med alle de nye volontørene. Nå har altså alle elleve volontørene ankommet (inkludert oss), og det virker som en veldig bra gjeng! :)

OPPSUMMERING TIL OSCAR: Visum i boks etter mye styr. Vi har surfet og det var utrolig gøy! Vi begynner med volontøropplegg denne uken (skal rundt og se i områder osv.)

Dette ble et litt langt innlegg, beklager det, men det trådløse nettet et foreløpig nede. Derfor blir det litt vanskelig å oppdatere (kamp om de to pc-ene med nett), og ingen bilder foreløpig.

Over og ut:)

Landet i Ecuador

2010-02-01T18:38:00.000-05:00

Ja, da har vi altsaa satt bena vaare paa Ecuadoriansk jord! Etter naermere 24t. reisetid, av dem en god del paa Shiphol flyplass i Amsterdam, var det godt aa endelig vaere fremme!

Flyturen og reisen gikk med til nipugging av spansk, og selvfolgelig mange siders lesing i den nye Jo Nesbo-boka (les: Kjartans), og horing paa lydbok (les: Eliin).

Dette er vel en slik flytur vi burde hatt, ettersom det staar fint daarlig til med Engelsken til de lokale her. Men, vi maa nok innromme at det om lesingen er det eneste som har et snev av sannhet her..( Selv om vi dog leste spansk i fem minutt!).
Vi hadde deriot noen andre flotte aktiviteter, som: Yatzi, ti tusen, tegneblokk, kortstokk, kamera, boker, lydbok og sist men ikke minst datamaskin og DVD-skjerm innfelt i flysetet foran..

Naa er vi altsaa vel fremme, og kontrasten fra fem minus og fullt snovaer, er stor! Her har vi hatt ca. 30 gader, fuktig luft, og en blanding av skyer, sol og regn.

Vi ble godt motattt av en smilende Nina Mersland, som er volontoransvarlig, paa flyplassen. Og like godt onsket velkommen av hyggelige volontorer.

Over og ut:)