tirsdag 27. april 2010

En sniktitt på Centro Creers hverdag.

Nå er vi allerede inne i fjerde arbeidsuke på Centro Creer, og utrolignok halvveis i vår arbeidsperiode på spesialskolen.
 Hva skal vi si om Centro Creer da? For det første er det en spesialskole for barn fra 3år. Spesialskole innebærer at barna som går der har forskjellige evner og egenskaper.
 Undervisningen på Creer går i dagligdagse gjøremål og oppgaver, alt fra å vaske hendene til å lære å skrive.
Undervisningen foregår i klasserom, og klassen er dannet etter alderstrinn. Creer har de to siste årene arbeidet etter en modell fra Peru som har gitt veldig gode resultater. I en klasse, slik som Kjartan sin, er det noen barn med downs-syndrom, en autist og tre døve. I denne klassen er elevene 8 og 9 år. I Eliin sin klasse er elevene 3-5år, der flere har store fysiske funksjonshemninger samtidig som de har psykiske, en med downs-syndrom og en autist.
Som dere sikkert forstår er da spekteret på hva hvert enkelt barn får til veldig bredt. Men hver dag er planlagt slik at alle elevene skal få utfordringer og mestringsfølelse, alt etter hvilket nivå de ligger på. Men noe av poenget med denne arbeidsmetoden er at elevene skal gå sammen med barn på sitt eget alderstrinn, ikke bare samme ferdighetsnivå.













I alle klassene på Creer er det elever som i Norge ville fått 1-1bemanning. Altså 1 person som passer på eleven hele tiden. Det er det mildt sagt ikke resurser til her, så i de fleste klassene er det en lærer på 5-12 elever.
Hva gjør da vi opp i alt dette? Vi fire som arbeider som volontører på senteret er med som hjelpelærere/assistenter i timen. Vår arbeidsdag er like lang som elevenes skoledag, fra 08.00-12.00.
Fire arbeidstimer høres ikke så mye ut, og vi er enige i at fire timer på jobb i Norge nesten føles unødvendig, men her er det litt annerledes. Etter en arbeidsdag her er vi faktisk litt slitne, for selv om fire timer ikke er mye, gjør varmen, mange krevende elever og språket at det er nok.
Centro Creer blir støttet, og er bygget opp av misjonsalliansen, og regnes som Guayaquils beste skole for barn med spesielle evner. Skolen blir drevet av lokale, og de eneste norske som jobber der er volontørene.


          Her får en av elevene "high-five" etter å ha hengt opp et av kortene med et gjøremål for skoledagen.

Over og ut for denne gang:)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar