En sniktitt på Centro Creers hverdag.

Nå er vi allerede inne i fjerde arbeidsuke på Centro Creer, og utrolignok halvveis i vår arbeidsperiode på spesialskolen.

 Hva skal vi si om Centro Creer da? For det første er det en spesialskole for barn fra 3år. Spesialskole innebærer at barna som går der har forskjellige evner og egenskaper.

 Undervisningen på Creer går i dagligdagse gjøremål og oppgaver, alt fra å vaske hendene til å lære å skrive.

Undervisningen foregår i klasserom, og klassen er dannet etter alderstrinn. Creer har de to siste årene arbeidet etter en modell fra Peru som har gitt veldig gode resultater. I en klasse, slik som Kjartan sin, er det noen barn med downs-syndrom, en autist og tre døve. I denne klassen er elevene 8 og 9 år. I Eliin sin klasse er elevene 3-5år, der flere har store fysiske funksjonshemninger samtidig som de har psykiske, en med downs-syndrom og en autist.

Som dere sikkert forstår er da spekteret på hva hvert enkelt barn får til veldig bredt. Men hver dag er planlagt slik at alle elevene skal få utfordringer og mestringsfølelse, alt etter hvilket nivå de ligger på. Men noe av poenget med denne arbeidsmetoden er at elevene skal gå sammen med barn på sitt eget alderstrinn, ikke bare samme ferdighetsnivå.

I alle klassene på Creer er det elever som i Norge ville fått 1-1bemanning. Altså 1 person som passer på eleven hele tiden. Det er det mildt sagt ikke resurser til her, så i de fleste klassene er det en lærer på 5-12 elever.

Hva gjør da vi opp i alt dette? Vi fire som arbeider som volontører på senteret er med som hjelpelærere/assistenter i timen. Vår arbeidsdag er like lang som elevenes skoledag, fra 08.00-12.00.
Fire arbeidstimer høres ikke så mye ut, og vi er enige i at fire timer på jobb i Norge nesten føles unødvendig, men her er det litt annerledes. Etter en arbeidsdag her er vi faktisk litt slitne, for selv om fire timer ikke er mye, gjør varmen, mange krevende elever og språket at det er nok.

Centro Creer blir støttet, og er bygget opp av misjonsalliansen, og regnes som Guayaquils beste skole for barn med spesielle evner. Skolen blir drevet av lokale, og de eneste norske som jobber der er volontørene.

          Her får en av elevene "high-five" etter å ha hengt opp et av kortene med et gjøremål for skoledagen.

Over og ut for denne gang:)

Et bilde sier mer enn 1000 ord..

Det er hvertfall hva vi har hørt. Så etter nok en lang stund uten oppdatering kommer nå en aldri så liten bildespesial:)

Vi hadde enda en ferieskole siste fulle uken i mars. Også her kom det veltende inn flere og flere elever.. Vi endte faktisk opp med 75 i stedet for 35 elever..








Jenta på bildet til venstre spurte om å få synge foran klassen til Kjartan, og sang en lang lovsang foran alle de andre elevene!



































Slik blir veiene i sonene der vi jobber i regntiden! Men det stopper verken biler eller busser.













Torsdag 25mars kom foreldrene, storebroren og lillesøsteren til Eliin på besøk, Kari, Harald, Daniel og Malene. Sporty som de var tok vi turen videre til Quito senere samme dag.


Malene foran en STOR katedral i Quito.


De er ikke så nøye hvor mange man er i taxiene her til lands..Her 6+sjåføren.
















Vi brukte fredagen på å utforske gamledelen av Quito, pluss en tur med taubane fra Quitos (ca.) 2800moh. opp til 4100moh..














Lørdagen drog vi med privattaxi/minibuss til det kjente indianermarkedet Otavalo, som er Ecuadors største. Vi stoppet også innom noen fine utkikkspunkter, samt en landsby hvor de solgte masse billige jakker/væsker/lommebøker osv. i skinn.
Nyinnkjøpte panamahatter..













Kjøpt eller ikke kjøpt- disse maskene var hvertfall kule!





























Et land fullt av kontraster..















På vei hjem røk bremsene. Heldigvis rett før skiltet med advarsel om bratte bakker...


Etter tre netter i Quito gikk turen videre til Baños. En ganske kjent by like ved jungelen, med masse tilbud om aktiviteter/ekstremsport/jungelturer.

Vi ankom tidlig søndag, og Daniel, Harald, Eliin og Kjartan leide seg ATVer og en motorsykkel og dro for å sjekke fossefallene.

En liten nedtur ble det ettersom alle fossefallene lå ved veien, og det var masse trafikk som på mer eller mindre utrygt vis kjørte forbi firehjulingene. Men vi fikk i det minste med oss en taubane drevet av en gammel lastebilmotor med en høyde på ca. 100m. på midten. Kjartan var dog mer fornøyd, ettersom valget på motorsykkel viste seg mye bedre enn ATV, og han fikk seg en lengre kjøretur enn resten av flokken.





























Mandagen i Baños gikk til jungelen! Daniel, Eliin og Kjartan vendte nesa mot jungelen halv ni på morgenen, og var hjemme i ni-tiden på kvelden.

Men før vi drog til jungelen drog vi til et reservat for apekatter som har vært kjeledyr. En utrolig kul opplevelse der apekattene sloss om oppmerksomheten, og et par hunder gikk rundt og fikk virkelig gjennomgå av apekatter og et par andre dyr..












































































I denne elva endte vi etter en tre-fire timers lang haiking tur i jungelen opp med å svømme ned da kanoen gikk under etter et krasj med et bambusfjell, og sank som Titanic.
Guiden vår, Angel, lignet veldig på Mogley (jungelboken)! Og han oppførte seg som en ekte Tarzan. Vi smakte på syrlige maur, "hjertet av palmen", lagde vår egen "stamme" ved at alle tygde på et blad som gjorde tunga blå, drakk vann fra en bambusstamme (veldig godt og rent vann!!), og slengte oss i en liane som guiden vår lagde!

På bildet til venstre tester han ut lianen for å se om den var trygg før han lagde den slik at vi kunne sitte på den (kun med hjelp fra jungelen og en kniv), og sendte den videre til oss.

Utrolig kult å ha ca. 10meter under seg når en henger i en liane langt inne i jungelen!!


















































Onsdag 31 mars var vi tilbake i Guayaquil. Eliin med familie utnyttet dagen til å gå i iguanaparken som er en liten park i sentrum med 200-250 iguaner. Turen gikk også til bahia (lokalt folkemarked), malecon (elvepromenaden), Las Peñas (et av de fineste stedene i byen og et utkikkspunkt, som i år 2000 var et av de farligste områdene i Guayaquil) og det lokale indiandermarkedet.

Om du ser nøye etter på bildet, ser du utallig mange iguaner som har klatret opp i treet.













Her er litt av utsikten fra Las Peñas.













Mens dette er utsikten til andre siden..














































Malene hadde bursdag 1.april, men vi forfeiret den litt onsdags kveld med Playzone og middag med sang på resturant Chilis.













Torsdag 1. april busset vi og tok taxi til San Jose. Det er en liten landsby med stort sett bare private hus, og vårt hosteria Cuna Luna. Dette hostellet ligger bokstavelig talt i vann/strandkanten!

Med base i San Jose drog vi fredagen en dagstur til Moñtanita, og lørdagen en dagstur til fiskerlandsbyen Puerto Lopez.
Hostellet vårt sett fra stranden ved høyvann.



























En av gatene i fiske- og surfebyen Montañita. Her brukte vi dagen til å surfe og slikke sol..





























Solkrem er viktig!!


































Lørdagen i Puerto Lopez ble i stor grad tilbrakt i en hengekøye på stranden, med bestilling av diverse fruktjuicer og fruktsalater.





























Joda, denne bilen er i bruk! Ikke helt etter norsk standard, men så lenge det går fremover er det bil!

Denne uken har vi begynt å jobbe på Centro Creer, og det virker veldig greit! Men oppdatering om det kommer senere.Hvor mye senere er vel heller spørsmålet...

Over og ut fra Ecuador.